Hvordan bruker jeg prateroboten?

Her får du noen generelle råd og tips om hvordan du kan bruke prateroboter som er tilgjengelig på «KI i Randabergskolen». Praterobotene bruker vanligvis OpenAI sin store språkmodell kalt gpt-3.5-turbo, som er den samme som blir brukt i ChatGPT. Prateroboter behandler tekst og språk på en bestemt måte og det er derfor greit å ha noen råd på veien for å få best mulig svar fra den.

Hva er det prateroboter egentlig vet og kan?

Prateroboter er trent på språk. Det vil si at den er veldig flink til å forstå hvordan språk virker. Det betyr også at den ikke er så god på kunnskap om verden. Den er ikke nødvendigvis dårlig på kunnskap om verden, fordi den har trent på mye tekst om verden. Så årsaken til at prateroboter ikke alltid er god på informasjon og faktaopplysninger er rett og slett fordi den er en modell for språk, og ikke for å finne frem korrekte opplysninger. Den vet ikke noe om det den skriver, annet enn at det er den mest korrekte rekken av stavelser ut fra det du ga den i ledeteksten. Derfor vet den ikke om det den skriver stemmer med virkeligheten eller ikke. Wikipedia ligger ikke lagret noe sted i prateroboten, selv om den har trent på alt som står der. Er prateroboten trent nok på et tema vil den produsere noe som stemmer med virkeligheten, men den produserer like selvsikkert noe som ikke stemmer med virkeligheten om ting den ikke har trent nok på. Da sier vi at den konfabulerer.

Hvis du skriver ledeteksten Hva heter hovedstaden i Frankrike? så vet ikke prateroboten at Paris er hovedstaden i Frankrike. Det den vet er at ordet Paris er den naturlige teksten å skrive, fordi det har den sett at ordene Frankrike og hovedstad mange ganger er koblet sammen med ordet Paris i tekster den har trent på. Hvis du skriver et spørsmål prateroboten ikke er trent godt på, men hvor den gjenkjenner teksten som helsesjargong vil den svare i helsesjargong. Da risikerer du at svaret høres riktig ut, selv om det faktisk kan være helt feil. Det finnes mange gode eksempler på dette. Du må gjerne prøve å få prateroboten til å gjengi tekster til kjente norske barnesanger eller liste opp romaner av André Bjerke. (Det går ikke veldig godt!)

De tekstene praterobotene er trent på kommer fra ulike kilder frem til september 2021. Det betyr at praterobotene har ingen mulighet til å vite noe om at for eksempel Russland gikk inn i Ukraina i februar 2022. Du må derfor skrive det til prateroboten, hvis du vil at den skal vite om det.

Ledetekst:
Russland gikk i februar 2022 inn i Ukraina og okkuperte deler av landet. Hva kan årsaken til dette være ut fra historien til de to landene?

Hva husker praterobotene?

Prateroboter har ikke et stort minne med ulike ting den husker om verden. Prateroboter «husker» bare det som står på skjermen i prateroboten, enten det du har skrevet inn eller det den selv har skrevet. Hvis du trykker på «Slett»-knappen vil den glemme alt og neste dialog begynner helt på nytt. Hvis du vil at prateroboten skal huske noe fra gang til gang må du selv skrive inn det den skal huske, og du må være helt konkret.

Hvis prateroboter noen gang sier at den tok feil og høflig takker for at den ble rettet på, så «husker» den bare det så lenge det står som tekst i dialogen du har. Hvis du trykker «Slett» har den «glemt» alt den beklaget og rettet på, og kommer med stor sannsynlighet til å gjøre samme feil om igjen. Prateroboter lærer ingenting av det du skriver.

Du kan hjelpe prateroboten med å «huske» hva den skal skrive om gjennom å stille noen spørsmål som gjør at den henter frem faktakunnskap som den etterpå kan bruke i de videre spørsmålene, eller du kan gi den tekst/fakta som den kan jobbe videre med. Et godt tips er å første spørre om noen faktaopplysninger, slik at prateroboten vet mer før du gir den ledetekst nummer to. Her kommer et eksempel på dette.

Ledetekst i rekkefølge:
Beskriv skikkelsene Darth Vader i Star Wars og Voldemort i Harry Potter.
Hvorfor ble de onde?
Beskriv rammeverket The Hero’s Journey av Joseph Campbell.
Sett karakterene Darth Vader og Voldemort inn i dette rammeverket.

Den første ledeteksten får prateroboten til å skrive en tekst som beskriver de to nevnte karakterene. Neste ledetekst ber prateroboten utvide beskrivelsen til å være mer konkret om et tema knyttet til begge skikkelsene. Prateroboten vet hvem «de» er, fordi du skrev to navn i forrige ledetekst og prateroboten har selv skrevet noe om karakterene. Deretter ber du prateroboten beskrive noe helt annet, for den siste ledeteksten kobler sammen alt som du og prateroboten har skrevet, og prateroboten skriver en forbausende bra tekst om disse karakterene inn i Campbells rammeverk.

Prateroboter kan ikke mene noe, fordi den er ingen person/aktør

Prateroboter er ikke en person og har derfor ingen mening om noe. Den er trent på ulike tekster og vil gi deg en forutsigelse på hva som er den beste responsen den kan komme opp med ut fra tekstene den er trent på. Den er ikke trent på å mene noe, bare fortsette dialogen/teksten du gir den. Det betyr at det vil se ut som om den mener noe, men det er bare fordi det er språklig naturlig at den gjør det – ut fra det du har skrevet til den. Så prateroboter kan ikke vurdere elevtekster, men du kan bruke prateroboter til å hjelpe deg med å vurdere tekster. Da må du spørre prateroboter om ulike sider av teksten du vil undersøke.

Prateroboter er rågode på språk

Det prateroboter kan er språk. Den vet hva som er naturlig å skrive. Den er også god til å forstå innholdet i en tekst, i den forstand at den vet hvordan ord henger sammen. Den er i stand til å bevare meningsinnholdet i en eksisterende tekst over i ny tekst den produserer. Derfor er den flink til å forenkle og forkorte tekster, og den bytter enkelt sjanger på en tekst – mange ganger. La den hjelpe deg med å forstå innhold i teksten. I tillegg oversetter den godt. I stedet for å be prateroboten skrive noe for deg, kan du heller skrive seg selv og få prateroboten til å se over arbeidet ditt og komme med forslag til forbedringer av teksten:

  • Skriv om den følgende teksten slik at den har god grammatikk: [putt inn teksten din her]
  • Skriv om den følgende teksten slik at blir mer [interessant/profesjonell/imøtegående/høftlig/akademisk]: [putt inn teksten din her]
  • Forslå mulig forbedringer i den følgende teksten: [putt inn teksten din her]
  • Finn overflødig tekst eller tekst som ikke gir mening i den følgende teksten: [putt inn teksten din her]
  • Hvilke hovedpunkter manger i teksten?
  • Foreslå forbedringer som gjør at teksten passer bedre til [målgruppe]. Tekst: [putt inn teksten din her]
  • Oversett den følgende teksten idiomatisk fra norsk til engelsk. Tekst: [putt inn teksten din her]

Bruk prateroboten som en samtalepartner til et tema eller noe du lurer på, men der du må gi den opplysninger om hva den skal være med å snakke om.

Og siden prateroboter kan oversette er den også rå til å kode! Rettere sagt, den er god til å oversette fra språk til koding (som er en type språk), og omvendt. Prateroboter kan også forklare hva et program gjør ved å se på koden til det.

Konfabuleringen kan du bruke som en positiv og konstant utfordring til kildekritikk for elevene, og noen ganger er det riktig morsomt å lese hva den produserer.